Dette diktet ble lest i begravelsen hennes etter hennes eget ønske, og betyr derfor mye for både meg og resten av familien. Et veldig fint dikt syns jeg :)
Stå ikke ved min grav og gråt
jeg er ikke der.
Jeg sover ikke -
Jeg er de tusen vinders blåst
jeg er snøkrystallers frost.
Jeg er morgensol i duggvåt eng
Jeg er morgensol i duggvåt eng
og høstregnet som væter kinn.
Når du våkner i morgenstill
er jeg de tusen fuglevingers sus.
Når du sovner inn i nattens sild
er jeg de milde stjerners lys.
Stå ikke ved min grav og gråt
jeg er ikke der.
Jeg døde ikke -
Mamma døde ikke.
Det var kroppen hennes som døde.
Så lenge minnene lever, er hun fortsatt med oss hver dag! :)
3 kommentarer:
Vakkert!! Både diktet - og siden!!:)
Veldig rørende å se dette.
Flinke Monica:)
Åh herlighet så rørende Monica <3
hvor rørende, får tårer i øjnene så smukt digt og rigtigt minderne lever heldigvis videre.Flot og smuk bog med søde detaljer
knus Pia
Legg inn en kommentar